I mange tilfeller stiller loven krav om undersøkelser av hvordan en plan eller et tiltak påvirker naturmangfoldet eller brukere av naturen. I mindre saker, eller der miljøkonsekvensene vurderes som små, kan det være nok med en enkel vurdering. Ved større tiltak kreves normalt at det utarbeides en konsekvensutredning, som stiller særskilte krav til innholdet i utredningen (forskrift om konsekvensutredninger), og en egen metodikk for gjennomføringen (Miljødirektoratet – konsekvensutredninger).
Jeg tar på meg oppdrag innenfor alle typer utbyggingssaker, som:
Det gjøres også undersøkelser og utredninger i naturen som ikke er lovpålagt, men et ledd i overvåkningen av det biologiske mangfoldet. Slike prosjekter er som regel initiert av det offentlige, som Miljødirektoratet, fylkeskommunen, statsforvalteren eller kommunen, men også av grunneiersammenslutninger eller større grunneiere.
Jeg har lang erfaring med problemstillinger omkring skogbruk og biologisk mangfold, og kan bistå med rådgivning om miljøhensyn i forhold til skogstandarden i sertifiseringsordningene for skog. Det er to sertifiseringsordninger for skog i Norge (PEFC og FSC), der PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) er den klart vanligste. Behov for ekstern rådgivning i forhold til skogsertifisering er vanligst i saker der hogst berører hekkeplasser for rovfugl og storfugl-leiker, og i saker der det finnes registrerte rødliste-arter eller -naturtyper.
